Christian Brubakken (28) er oppslukt av strategi og konkurransespilling. Han elsker å sitte og fundere på hvordan han skal sette sammen hærene sine på nye måter. Selv når han er på jobb, hender det at han må avbryte arbeidet fordi han kommer på nye ideer som må noteres.

Jeg har tapt 20 kamper på rad som nybegynner. Det hører med.

Christian

En meningsløs hobby

Christian stiller opp figurene sine på et brett som skal simulere en slagmark. Munker, roboter og kvinnelige krigere utgjør en hær på rundt 40 enheter. Tommestokker sørger for at hver figur er plassert på millimeteren. Han er i lokalene til miniatyrspillklubben 2d6, og skal til å begynne et treningsspill mot motstander Asbjørn (38). Miniatyrspill er ikke en stor hobby, men klubben har rundt 60 medlemmer. På internasjonale turneringer deltar rundt 300 spillere.

– Jeg beskrev hobbyen din for noen og de sa «dette høres jo totalt meningsløst ut».

– Det er jo det. Jeg skal ikke legge skjul på det. På samme måte som dataspill eller sjakk er det. Verdien for meg er at jeg får ut kreativiteten min, jeg får samlet på ting, og jeg får hengt med venner. Og at hjernen min får den treninga den trenger.

Fordommer mot miniatyrspillere

Christian vet at hobbyen kan være flau for noen. Fordommene mot miniatyrspillere går ofte ut på at de er sosialt klossete tenåringsgutter eller at de krangler på de minste detaljer og har lite forståelse for nybegynnere.

– Det er jo de som er redde for å vise modellene til kjæresten og har dem skjult, forteller Christian.

Christian føler seg ikke truffet av denne stereotypien, og har ingen problemer med å fortelle om hobbyen sin.

– Jeg er åpen på jobb. Jeg ser ingen grunn til å skjule det, like greit å være ærlig. Vi har kommet i den tida hvor det er kult å være nerd. Vi er vanlige mennesker som gjør sære ting, sier han.

Jeg synes det er gøy å spille, og det er viktig at alle har det gøy, men jeg vil også vinne.

Christian

Også på jobb må Christian forholde seg til fordommer.

– Jeg har jobbet med IKT i mange år, og stereotypene stemmer. Du har han som ikke dusjer, og han som sitter med hodetelefoner og ikke vil bli snakket til.

–I hvilken grad er det overlapp mellom IKT-typer og miniatyrspilltyper?

– I klubben vår er det veldig mange som jobber innen IKT. Og så er det mange innen læreryrket. Det er et stort flertall av de yrkene hos oss.

Er du en av de IKT-stereotypene?

– Jeg vil ikke si at jeg er det. Min bakgrunn er at jeg spilte håndball. Jeg hadde egentlig en drøm om å bli politi, men så fikk jeg slitasje på beina i militærpolitiet, så jeg måtte velge noe annet plutselig. Jeg kunne egentlig ingenting om IT før det.

Spiller for å vinne

For Christian er det konkurranse-delen av hobbyen som er selve kjernen. Han har alltid hatt et sterkt konkurranseinstinkt, ikke bare i miniatyrspill, men også da han spilte håndball. Han spiller ikke for å vise fram figurene sine, eller fordi han vil spille ut et slag som passer inn i det fiktive universet.

– Jeg synes det er gøy å spille, og det er viktig at alle har det gøy, men jeg vil også vinne.

Det har endt opp med at de fleste vennene jeg har er miniatyrspillrelatert.

Christian

– Stemmer det at man kan bli sett litt ned på hvis man spiller for å vinne?

– Jeg deler spillerne i to, de som er kompetitive, og de som liker «fluff», altså historien bak det. De skal ha de og de modellene, fordi det er en historie bak det. I vennegjengen min er det mange som ikke liker når man optimaliserer hæren sin, da melder de seg ut, sier han.

Her på spillklubben er Christian i godt selskap.

– Vi spiller jo selvfølgelig også med sjakk-klokke. Så du er fullt konsentrert der. Jeg tror det er litt den gentleman-tingen at det er min hjerne mot din hjerne, sier han.

No girls allowed

I hvilken grad har kjæresten din interesse av hobbyen?

– I den grad at hun ikke mobber meg for den, kanskje? Hun får gjerne komme inn på hobbyrommet, men hun er ikke noe interessert i det. Jeg skal få meg et sånn «no girls allowed»-skilt, spøker Christian.

Kvinner er ikke bare uinteresserte på hjemmefronten, også på klubben hvor Christian spiller uteblir de.

– I klubben vår er det per dags dato ingen kvinner. Vi starta med NM-turnering for et par år siden, og da ble klubben vår kjent som en lukket herreklubb. Jenter kan være tålmodige, men etter min erfaring har de ikke tålmodighet til akkurat det med miniatyrspilling, Spesielt i «War Machine», som jeg spiller, kan det være ganske stygt. Jeg har tapt 20 kamper på rad som nybegynner. Det hører med, forteller han.

Christian har spilt miniatyrspill siden starten av ungdomsskolen, og det har blitt en hobby som opptar en stor del av fritiden hans. Han har bygget opp mye av sitt sosiale liv rundt hobbyen.

– Det har endt opp med at de fleste vennene jeg har er miniatyrspillrelatert, sier han.

– Synes du det er dumt?

– Nei, det synes jeg er kjempehyggelig.

Tilbake på spillklubben 2d6 har kampen mot Asbjørn vart i snart to timer. Tempoet øker stadig ettersom de to innser at tiden er i ferd med å renne ut. Samtalen har stilnet. Til slutt svikter Christians plan A, B og C og han må innse nederlaget. En synlig sliten Christian tar hver av de små robot-soldatene (eller «Warjacks») og pakker dem ned.

– Kul kamp. Helt greit å tape.

Les del 1 av 3: Miljøbyggeren