Som kvinne og miniatyrspiller tilhører Ranveig Depew (41) en minoritet. Interessen for miniatyrspill, brettspill og rollespill deler hun med både ektemannen Kyle (41), sønnen Sawyer (9) og datteren Allie (7).

Det er mange skapnerder. Og så er det «full blown out», du ser at denne personen her spiller Warhammer. Det er veldig mange ålreite folk, og så er det noen som burde tatt seg en dusj av og til, kanskje

Ranveig om miniatyrspill-miljøet

Picnic time

Jeg møter Ranveig i et lite rødt hus i Asker. Huset føles kanskje bare lite fordi det er så fullt av ting. Rundt kjøkkenbordet sitter familien samlet med hvert sitt male- eller byggeprosjekt. Dystre krigere blander seg med halloween-pynt mens vintermørket ulmer på utsiden av vinduet.

–  Hvis det blir veldig fullt med modeller på kjøkkenbordet, og vi ikke har tid til å rydde opp, har vi «picnic time». Det vil si at vi sitter og spiser på et teppe på gulvet, sier Ranveig.

For Ranveig og familien har hobbyen bokstavelig talt tatt over hjemmet. Tusenvis av miniatyrer fyller opp skuffer og skap, og en hel vegg domineres av brettspill. Fokuset for Ranveig er imidlertid annerledes fra mange andre spillere.

– Jeg spiller egentlig bare med familien min, og bare for gøy. For meg gjelder jo mest malinga.

Jeg kan noen ganger få klager når jeg maler ting. Det er ikke alltid «by the book».

Ranveig

Ingen blå horn, takk

Ranveig har bare holdt på med miniatyrspill i tre år, men har allerede markert seg som en dyktig maler i miljøet. Hun blander egne farger og dyrker fram nye teknikker. Hun tar på seg oppdrag for andre, og holder også nybegynnerkurs i maling. Hun gjør ting på sin måte.

– Jeg kan noen ganger få klager når jeg maler ting fra Games Workshop. Det er ikke alltid «by the book», humrer Ranveig.

For Ranveig er det å leke med fargekombinasjoner sentralt. Hun irriterer seg når folk overlesser figurene sine med farger.

– Folk har for eksempel malt et horn knall blått, men det er ikke noe annet blått i figuren. Man burde lære litt fargeteori og litt estetikk til å begynne med.

Nerd

Ranveig har alltid likt det som er geeky og «litt på sida». Selv når hun er på jobb, har hun alltid små markører som signaliserer hvem hun er, enten det er et R2D2-halskjede eller en t-skjorte med en referanse som bare hun får med seg. Derfor er også koblingen til miniatyrspill veldig naturlig.

– Jeg har aldri opplevd at jeg har syntes at der var flaut med det. Jeg tror det henger litt igjen det inntrykket av at det er den spesielle gutten i klassen som alltid satt og lekte for seg selv som liker miniatyrspill. Det er ikke sånn lenger i det hele tatt, sier hun.

Hun understreker at nerder kommer i mange forskjellige varianter.

– Det er mange skapnerder. Og så er det «full blown out», du ser at denne personen her spiller Warhammer. Og det er kanskje det som har holdt i hvert fall jentene litt borte fra miljøet. Det er veldig mange ålreite folk, og så er det noen som burde tatt seg en dusj av og til, kanskje.

Ikke for hunkjønn

Ranveig har flere tanker om hva som holder kvinnene borte fra hobbyen.

– Når du dukker opp for å spille på Games Workshop eller Outland, så har du de som er hardcore, inne i turneringsverden. De har liten tålmodighet med folk som må lære. Det tror jeg er det som appellerer minst til hunkjønn, den konkurransebiten.

Selv har hun aldri hatt noen negative opplevelser i miljøet fordi hun er kvinne. Hun tror de fleste miniatyrspillere gjerne vil ha jentene med.

– Det er veldig mange gutter som klager over at det er få jenter som spiller. Måten du fanger mest jenter på er å begynne med malebiten, sad to say. Mange av de aller flinkeste malerne er jenter, sier hun.

Les del 3 av 3: Spilleren